Jeg har et helt spesielt forhold til havet. Kanskje er det fordi det stadig er i bevegelse, og at jeg på en eller annen måte kan gjenkjenne uroen som finnes i meg selv. En skiftende rastløshet som ligger under den rolige overflaten. Jeg liker idéen om at det er åpent og lukket på samme tid
Havet har en tilstedeværelse som er både innbydende og mystisk, og som rommer både muligheter og farer. På samme måte kan det beskrive min egen indre verden – jeg kan være åpne og utadvendte på noen områder, samtidig som jeg kan være mer lukket og tilbakeholden på andre områder.
På utstillingen vi åpner på Galleri Tomb, lørdag 3. juni har havet og de blå tonene fått stor plass. Vi har jobbet med havet slik vi opplevde det på seilturen, men også minnene om havet og følelsen av og være ute på åpent hav – der bare horisonten omslutter oss 360 grader. Det er en spesiell opplevelse.
For det første er det noe med den store åpne plassen som kan gi en følelse av frihet og ubegrenset mulighet. Når vi befinner oss midt på havet, langt fra land og sivilisasjon, så kan vi føle oss som en liten del av noe større og mer mektig. Det kan også være en følelse av å være avskåret fra resten av verden, og å ha muligheten til å koble av fra alt som skjer på land.
Samtidig kan det også være en følelse av sårbarhet og uforutsigbarhet når man er ute på åpent hav. Været kan skifte raskt, og havet kan være uforutsigbart og farlig. Dette kan gi en følelse av ydmykhet og respekt for naturen og dens krefter.
I tillegg opplevde vi begge en tilstand av flyt, der man er helt tilstede i øyeblikket og opplever en sterk indre ro og harmoni. Vi vet ikke om den følelsen ble forsterket av den monotone rytmen av bølger og bevegelser, men det kjentes godt.
Når du inviteres inn i det store gamle kornmagasinet på flere hundre kvadrat håper jeg du kan kjenne følelsen av hav. En fornemmelse av møter på hav, om tette bånd og nye vennskap.
Vi gleder oss til og vise dere utstilling: MELLOM DET BLÅ
Åpning lørdag 3. juni kl. 12 (utstillingen står til søndag 25. juni)
Her er en hylles til havet, slik jeg ser det 🙂
Havet, du evige og mektige kraft, du som vugger oss i dine armer og tar oss med på en reise gjennom livet. Du er den vidunderlige følelsen av hjemme, og når vi står ved din kant, føler vi oss små og ydmyke i ditt nærvær.
Dine store uendelige dønninger er som en uoppdaget verden, med plass til all verdens tanker og fantasier. Du kan være både stille og rolig, eller voldsom og uforutsigbar, og uansett hvordan du viser deg, så gir du oss en følelse av at alt er mulig.
Du har kraften til å helbrede kropp og sjel, og når vi befinner oss på dine bølger, så glemmer vi alt annet. Sjøsyken kan forsvinne like raskt som den kom, og du etterlater den med en følelse av letthet og en varm glede.
Havet, du er naturens mest imponerende skapelse, og du gir oss en sterk erkjennelse av å seire når vi er i din nærhet. Takk for at du er nær, for at du alltid vil være der, og for at du gir oss muligheten til å utforske og oppleve verden på en helt ny måte. Du er min evige kilde til inspirasjon og glede.
– Eva
